Om å finna veien tilbake

Endelig kan da kjennast ut som ting er i bedring. Eg har no vore heime i 3- 4 veker og det går ganske bra! Det er fortsatt et stykke igjen til normal form, men det går hvertfall rette veien.

 

Ect behandlinga blei avslutta etter 8 behandlinger.

Eg var blitt dårligare og var innlagt på akutt psyk her heime. Egil kjørte meg til Haugesund for Ect , men når eg kom fram til sjukehuset blei eg møtt av eine behandleren som sa at vi burde avslutta på grunn av at eg bare blei verre.

Eg var både letta og fortvila. Letta for eg kjente at eg bare blei dårligare for kvar veke, og eg blei veldig forvirra av behandlinga.

Fortvila for dette var litt min siste utvei følte eg.

Eg hadde i fleire veker følt at situasjonen var håpløs ,og hadde mange mørke tanker om at detta orka eg ikkje lenger ,og at familien min burde få sleppa alt styret som var med meg. Så kva skulle eg gjere no?

Når eg kom tilbake til der eg var innlagt så blei det bestemt å gjera litt medisinendringer mens eg fortsatt var innlagt, og det kan sjå ut som det har vore det rette å gjera.

Det var ein god følelse når eg kjente at det verste mørket som hadde hengt øve meg sakte sakte seig vekk ,og eg kjente på lysten til å fortsetta livet.

 

Det har vore nåken tøffe mnd si eg først blei innlagt i mars, for meg ,og ikkje minst for familien. Det er heldigvis mange år siden eg har vore så dårlig og eg håper eg kan unngå å bli så dårlig igjen.

 

Å åpna bloggen og lesa innlegga mine fra i sommer var en merkelig opplevelse, eg husker nemlig ikkje at eg har skrive i det heile tatt. Omtrent alt fra perioden med ect behandling er vekke.

Egil meiner han har fått god trening om eg eingong skulle få Alzheimer , for eg har visst repetert meg en del ☺

Eg kan flire litt av det no, men det var ganske ekkelt å finne bilde på tlf min fra lillesøster sitt utdrikkingslag ,og finne ut at det var eg som hadde tatt det ,og at eg hadde vore med heile dagen. Eg husker ingenting.

Eller når venninner snakker om samtaler vi har hatt, om turer som er bestilt , og eg sitter som et 3-tall og aner ikkje kva dei snakker om.

Eg var og med på å feire st.hans her i bygda. Det var sikkert veldig kjekt, hadde eg bare huska nåke. Eg hadde visst ikkje sett ut som eg var i toppform, glassaktig blikk og korte svar. Det er nok en grunn til at de anbefaler folk å være innlagt under ect behandlinga.

Men eg hadde jo fast bestemt meint at det var bedre for meg å væra heima, og skreve meg ut fra Haugesund. Nåke som eg ikkje husker, og som kanskje ikkje var min beste avgjørelse.

Eg hadde ringt Egil og sagt at eg skulle skrivast ut og at avdelingen var enig. Når han kom så hadde eg stått klar med armene i kors og et bestemt uttrykk. Og på sida av meg en fortvila pleier som prøvde å få meg til å ombestemma meg. Avdelingen var nemlig ikkje heilt enig med at utskrivelse va da besta.

Huff, det er ekkelt å tenke tilbake bare ein mnd og tenke på kor dårlig eg var og kor mørkt alt var. Men heldigvis har eg folk rundt meg som har nekta å gi meg opp. Og eg har en mann som har stått støtt med meg, og heile veien gjentatt at ;detta går øve, du klare detta. Vi klare alt ilag.

Da kan sjå ut som da gikk øve denna gangen og, eg klarte da. Og at vi kan klara alt ilag.

5 kommentarer

Sandra Hansen

02.08.2016 kl.13:41

så bra du har noen fantastiske personer rundt deg som passer på deg! Må være ekkelt å ikke huske noe og ha en følelse av at du har vært borte. Håper alt blir bedre nå, du er tøff og flink<3

Bipolarkvardag

03.08.2016 kl.17:31

Sandra Hansen: Ja eg er heldig som har et så bra nettverk ?? Takk for fine ord ??

25.01.2017 kl.14:44

Sterkaste du😄

Gina Granum

25.01.2017 kl.16:18

Hva er etc behandling?

Bipolarkvardag

25.01.2017 kl.17:18

Gina Granum: ECT behandling er det de fra gammelt av kalte elektrosjokk behandling. Det blir plassert sonder på hodet og en er i narkose under behandlingen.

Skriv en ny kommentar

Bipolarkvardag

Bipolarkvardag

38, Kvinnherad

Hei , velkommen til bloggen min :-) Takk for kommentarer, ros og ris. For 8 år siden fikk eg diagnosen bipolar lidelse , og eg blogger om kvardagslivet og det å leve med en psykisk lidelse.. Eg er 38 år og bur på Vestlandet saman med familien min. Eg er gift med min beste venn, vi har 3 barn (21, 13 og 10) schæfer, katt,kaniner, villsauer, høner, hybelkaniner, og brunsnegler. :-) KONTAKT : bipolarkvardag@outlook.com

Kategorier

Arkiv

hits